Stålamper til boligbelysning

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Led-belysning til stue

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Opplys til skråtak

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Stålamper til uterommet

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Om hagelamper i LED

 

Prosjektet omfatter både utendørs- og innendørsbelysning, men her er det hagebelysningen og lys til gårdsplassen som er aktuell.

Hagen i bildegalleriet ovenfor er bygget i flere byggetrinn med hageplaner utformet av Blå landskapsarkitekter. Da prosjektet startet for noen år siden var LED fremdeles ikke mye i bruk til private boliger. Innen arbeidet kom i gang var det «nye tider» og alle beskrevne belysningsarmaturer ble endret til LED.  Oppdragsgiver foretrekker belysning som kan dimmes – noe som har vært en utfordring med LED. Heldigvis har det etterhvert kommet et stort sortiment på markedet av LED-lys som kan dimmes, men det er ikke alltid at man finner dimbare produkter som på alle andre måter passer inn i et prosjekt.

Hvor sterk skal hagebelysning være?

Dette kommer veldig an på omgivelsene. Paradoksalt nok er det i byene, hvor man allerede har mye strølys fra nabolaget, at man trenger lys med mest futt. En fyrstikk lyser jo ikke stort opp i Spikersuppa i Oslo, men på fjellet en vinternatt lyser den svært godt.

Jo mindre strølys i omgivelsene, jo mindre lys må til  – og-  jo mer strølys i omgivelsene, jo mer lys trenger du.

En annen sak er hva du skal ha belysningen til. Er det mørkt, er det som regel for kaldt til å sitte ute for eksempel. Og er det varmt nok for de aller fleste til å sitte ute, så er det som oftest lyst. Derfor er faktisk utelys til spiseplasser ikke så aktuelt i Norge – med mindre  du som i hagen ovenfor har en hagestue, eller du har oppvarmet uteplass.

Du kan imidlertid godt lyssette din spiseplass i hagen fordi det er hyggelig å se den opplyst når du selv er inne. Belyser du hagen eller uteplassen din, vil du også kanskje se at du øker romfølelsen i stuen om vinteren. Ofte ser stuevinduene ut som sorte hull i veggen – det gjør de ikke når det er lys utenfor. Når du ser ut på en opplyst uteplass, minner det om å se inn i et tilliggende rom. Ute blir nesten inne for betrakteren!

Lysplanlegging for uterommet

Det mest praktiske er kanskje å starte lysplanleggingen med akkurat det praktiske. Hvor er det av sikkerhetsårsaker nødvendig med lys? Det er her lurt å tenke på hvordan det er å gå i din hage i vintermørket. Hvor er det glatt? Hvor er det bratt? Og kanskje ikke så hyggelig, men er det slik at det er ønskelig med litt lys noen steder med tanke på innbruddstyver?

Når du har funnet ut av dette, kan du på en plantegning vurdere hvilke soner av hagen din som nå er belyst og hvilke som ikke er det. Kanskje er det fint at de mørke partiene forblir mørke eller kanskje helheten fremstår som skjev. Kanskje du trenger å sette inn litt lys i noen mørke partier?

Tenk stort og enkelt! Når du har plassert det lyset du trenger av praktiske årsaker, velg deg ut en eller to effekter og gå for dem. Et opplys i et tre kanskje, et lys på en mur? Ikke bry deg om det er mørke partier i hagen – det er ikke en rullebane. Naboene dine vil takke deg for dette. Det finnes tross alt mange som ikke vil bo vegg i vegg med en flyplass.

Husk også at det finnes mange hage-armaturer som kommer med jordspyd. Alt du trenger, er en stikk-kontakt plassert i nærheten. Hvis du tror du etter hvert skal etablere et flott bed eller et annet passende innslag i hagen din, så kan du få plassert utestikk i nærheten slik at du senere kan flytte rundt på utelampene dine.

Hva slags utelamper skal jeg velge?

Utelampene dine bør være bestykket med LED, som har en masse fine tekniske fordeler. I denne posten skal det imidlertid handle om noe annet. (Her finner du litt mer teknisk om LED til hage.)

Det aller viktigste estetiske valget du tar (når vi ser bort fra LED eller ei..) når du velger hagebelysning, er om lyskilder er avblendet eller ikke.

Virkningen av direkte og indirekte lys er svært forskjellig.

Med direkte lys mener jeg at du kan se rett på lyskilden. Med indirekte lys mener jeg at lyskilden er skjult/avblendet. Det vil ofte si at lyskilden lyser inn i en reflektor som igjen sender lyset ut i hagen. Det kan også være en skjerm som gjør at du ikke ser lyskilden.  I bildegalleriet øverst i denne posten er det aller avblendet lys. Det vil si – en del av armaturene gir for så vidt direkte lys, men lyset er styrt slik at det ikke treffer betrakteren direkte. Et eksempel er nedlyset på hver side av garasjeporten.

Les mer om utelys her! 

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Lysstyring: De viktigste funksjonene

Dette er en reblog av et tidligere innlegg som jeg syns det fremdeles er verdt å lese. Lysstyring er mer aktuelt enn noensinne og flere belysningsleverandører kommer nå også med «lysstyring light», altså enkle  LED-systemer som ikke krever full omlegging av det elektriske systemet for å kunne styre lyset!

I løpet av våren 2016 vil det komme ny informasjon om dette på lystilditthus.no. 

 

Tips og råd for deg som vurderer lysstyring

Hvis du ønsker å ha mange lys-scener, og hvis du ønsker å gjenfinne en spesiell innstilling av lyset, trenger du et lysstyringssystem. Dette kan legges opp i forbindelse med bygging, men du kan også bruke trådløse styringssystemer som kan legges opp uten at vegger og himlinger må tas ned.

Trådløse system er gjerne dyrere i innkjøp, men de kan være rimeligere i installasjon. Din elektriker skal jo ikke legge så mye rør og dra så mye kabel!

Ønsker du å kunne styre lyset  stuelampen og spisebordslampen sammen, men separat fra resten av lyset du har, kan du få satt en trådløs enhet i de aktuelle lampene. Du får så montert en trådløs bryter på veggen (trenger ofte bare et batteri for å fungere – ingen hull i veggen eller ledninger som kryper oppover..) og lar den «snakke» med stuelampen og spisebordslampen. Du kan nå styre de to uavhengig av resten av lyset ditt. Veldig praktisk!

Til nybygg kan du vurdere et styringssystem – men husk at det koster og dette bør være noe du virkelig vil ha

Vil du kunne styre «alt» i huset ditt? Vil du helst fjernstyre tørketrommelen eller holder det med lyset? Er du nokså sikker på at du faktisk kommer til å bruke en rekke lys-scener? Kommer familien til å bruke dem?

Hvis det holder med lyset, så trenger du ikke en komplett smarthus-pakke. Da klarer du deg med enkel lysstyring. Uansett om du velger omfattende lysstyring eller et enkelt belysningskonsept, er dette funksjoner du kanskje kan ha glede av:

  • Bevegelses-sensor i boder, vaskerom og lignende areal: Når du kommer inn i vaskerommet med armene fulle av sengetøy, er det jo bare deilig å slippe å skru på lyset. I tillegg vet du at lyset skrur seg av igjen når du har gått ut.
  • Bevegelses-sensor  i kjellerkorridorer og andre gjennomgangsareal som har lite trafikk: Kjellere har ofte «kjellerpreg» om man liker det eller ei. Litt av dette preget kan bli borte med kraftig belysning, noe som igjen øker strømforbruket. Bruker du bevegelses-sensor  i enkelte kjellerrom, vet du at strømforbruket blir lavt uansett.  En sensor sørger jo for at lyset er avskrudd størsteparten av tiden – det betyr at du godt kan bruke mange watt når lyset står på – det blir likevel så lite.
  • Dagslys-sensor utendørs: Det er supert å ha utebelysning som skrur seg på når det blir mørkt og som tilsvarende skrur seg av når det blir lyst. Belysningen din er alltid på når du trenger den, og du bruker ikke strøm når det ikke er nødvendig. Du kan også bruke bevegelses-sensor ute, men du kan da oppleve at lyset skrus på når en katt går forbi.
  • Nattlys: Lag en lys-scene som heter «natt». Den kan bestå av noen få lyskilder bestykket med LED. Du har da litt ledelys i huset når noen (kanskje småbarn?) står opp om natten.
  • «Borte»: En lys-scene som skrur av alt det som bør være avskrudd når ingen er hjemme. Kan du trykke på «borte» når du låser deg ut om morgenen, er brann som følge av elektriske feil langt lavere enn ellers. I denne funksjonen bør du inkludere komfyr, kanskje hvitevarer (minus kjøl og frys..) og strykejern.
  • «Ferie»: Ferie-scenen består i at du lager et lengre scenario med flere lys-scener som følger hverandre over tid. En innbruddstyv som spaner i et område, vil kanskje legge merke til at lyset endrer seg fra en dag til en annen, og det er en viss sannsynlighet i at din bolig ikke blir satt øverst på innbruddslisten.
  • «Vask og rydd»: Alt lyset på full guffe! Praktisk, men kanskje ikke så pent.
  • «Fest:» Er du ivrig kan du lage mange fest-scener. Har du LED i RGB kan du lage en nyttårs-aften-scene med alle farger i full forvirring, og du kan lage en roligere, mer voksen lys-scene som passer i litt flere sammenhenger.
  • «Flerbruk»: Svært mange bruker sine rom til flere forskjellige funksjoner. Du kan godt planlegge lyset ditt slik at du kan ha en arbeidsbord-belysning over ditt spisebord i tillegg til det vanlige spisebordslyset. Dette krever i praksis at du har plassert mange nok lyskilder over bordet – eller kanskje du skal tenke litt på om du skal styre lampene dine gruppevis eller en og en. Det vil komme en egen post etter hvert om akkurat dette.

Til de fleste scenene ovenfor, kan du bruke svært enkle midler. «Borte» er kanskje ikke så lett å legge opp «analogt», altså med klassiske rør og kabler som alle møtes i nærheten av din inngangdør slik at du kan slå av alt.

«Ferie» vil også trenge et styringssystem. Går du for et styringssystem, være nøye på å gå gjennom hvordan endringer i lys-oppsettet skal gjøre FØR du handler. Enkelte system kan være tungvinne for mange, og det ender da med at styringssystemet ikke brukes. Og det er jo synd!

Du kan kontakte Lys til ditt hus for hjelp til planlegging av lys til blant annet bolig:)

 

 

 

 

 

 

 

 

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Belysning av fellesareal, utendørs

Belysning av fellesareal tillegges for lite viktighet, dessverre. Fellesareal er ofte det første man kommer til i et borettslag eller sameie – eller formulert annerledes: Fellesarealet ønsker deg og dine gjester velkommen. Hvorfor skal det da brukes minimalt med ressurser på dette?

Planlegging av belysning av fellesareal

Når mine kunder bor i sameier eller borettslag, slår det meg at nordmenn er individualister. Jeg skal ikke si at dette siste er en dårlig egenskap – men i denne  sammenheng fører individualismen til at det ser annerledes ut foran hvert hus og hver postkasse – og postkassene er jo ofte en av hver type også:).

Dette kan unngås.  Hvis du bygger hus sammen med flere andre, går det an å spørre tidlig i prosessen om man ikke skal ha en felles lysplan. Kabler kan da strekkes i bakken mens det likevel pågår gravearbeider og belysningen kan planlegges slik at den ikke blender eller lyser inn i noens bolig. Jeg kjenner godt til det siste – tidligere lyste min nabos utebelysning over deres tomt, over veien, over min forhage, gjennom leiligheten min, over terrassen på den andre siden og videre på epletreet der ute. Det var mye lys! Nå har de en avblendet lyskilde som belyser kun deres egen innkjørsel – mye bedre for alle.

I Norge ønsker de fleste huseiere nokså enkel, men funksjonell belysning ute. Dette koster ikke mye å planlegge, og det er vel verdt det.

Hva skal du belyse i ditt fellesareal?

Utebelysning er kostbart. Det finnes selvfølgelig enkelte rimelige produkter, men selv de såkalt rimelige produsentene er ofte forbausende lite rimelige. Paradoksalt nok tenker jeg at dette er et argument for ikke å velge de rimeligste produsentene. Ved å legge på litt prismessig, får du relativt sett mye igjen både med hensyn til kvalitet og design.

Et godt utgangspunkt for belysning av inngangsparti med mer kan være å tenke praktisk. Hva bør du se når du beveger deg gjennom fellesarealet? Sannsynligvis dette: Port, gangvei, søppelkasser og postkasser, garasjer, inngangsdør samt alle trapper. Er det bratt (eller kanskje glatt?) noen steder, kan det være greit med lys på disse stedene.

Legg merke til at garasjer ofte trenger mindre lys enn man tror. Er det slik hos deg at du kun skal kjøre inn i garasjen (gående har en annen adkomst, f.eks. fra en kjeller), har du jo frontlyktene til å vise deg vei. Og på en gårdsplass er det ikke sikkert at akkurat garasjen er det estetiske høydepunktet -så tenk deg om hvis du har planlagt mye lys her. Kanskje er det unødvendig.

Når du har sett for deg hva du trenger, kan du tenke litt på hva du ønsker.

Har du noe pent i fellesarealene dine? En stemningsskaper? En pen syrin, en pen dukkestue? Se for deg belysning på disse elementene. Kanskje du nå kan trekke fra noe av den nødvendige belysningen ettersom syrinen står akkurat der det er bratt og glatt. Belysningen på syrinen holder kanskje. Vi trenger jo ikke så veldig mye lys ute – det blir fort overdrevet.

Valg av belysning til fellesareal

Her er det mye å tenke på! Er dine fellesarealer store, kan du vurdere å bruke en lysmast eller to. Du kan velge en mast med høyde 3-4m og til den velger du en diskret og pen armatur. Du kan til og med velge en tremast hvis du ønsker et så mykt og organisk preg som mulig. En mast trenger ikke å se ut som den er laget for å stå langs en motorvei.

Et annet alternativ er pullerter. En pullert er en lav mast – altså en stolpe på opptil 1.2m høyde. De som brukes i boligsammenheng er som regel maks 1m. En pullert vil være rimeligere i innkjøp og montering enn en mast og den lyser som regel over et mindre område. Pullerter er veldig fine å bruke til innkjørsler og gangveier, men i Norge må vi ikke glemme at vi ofte må måke snø om vinteren. Blir dine fellesarealer måkt med bil, ønsker du ikke at bilen måker ned pullertene dine. Du skal også huske på at måkebilen kan skade belysningen ved å måke hardpakket snø opp mot pullerten. Måker du for hånd går det helt sikker bra.

Hva er viktigst? Lampen eller lyset?

Det er nesten umulig IKKE å tenke på hvordan belysningsarmaturene ser ut. Vi vil gjerne at de skal være pene. Men husk at en pen armatur ikke nødvendigvis gir det lyset du trenger og ønsker deg. Jeg tenker alltid lys før lampe og anbefaler deg å gjøre det samme.

Vi kan røft dele belysning i to  kategorier: De med synlig lyskilde og de med skjult.

En synlig lyskilde kan f.eks se slik ut:

En skjult lyskilde kan se slik ut:

Utendørs hagelampe fra BEGA, Pullert med nedadrettet LED-lys.

Den skjulte lyskilden trekker liten oppmerksomhet til seg, den synlige gjør det motsatte.

Hvis du syns valg av synlig eller skjult lyskilde er vanskelig, velg skjult.

Når du har valgt grunnprinsipp, skjult eller synlig, må du velge armatur. Sannsynligvis har du flere typer armaturer, slik som vegglamper, pullerter og kanskje noen opplys. Jeg anbefaler at du i det minste kikker litt på de produsentene som ikke er de aller rimeligste. Grunnen til dette, er at du da kan finne hele armaturserier for utendørsbelysning, slik at de forskjellige armaturene matcher hverandre. Du får da en fin helhet som jo egentlig nesten er en selvfølge i et fellesareal?

Jeg skal innrømme at jeg er svak for skjulte lyskilder. Nedenfor finner du bilder av foreskjellige utendørsarmaturer som jeg liker å bruke – og her finner du kontaktskjema hvis du trenger lysplan eller hjelp til lys!

 

 

 

 

 

 

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone