Belysning er helt nødvendig for et godt resultat!

Lys til ditt hus lager belysningsplaner til alle typer byggeprosjekter.

Her finner du alle våre innlegg merket «belysning»:

Innlegg

Stålamper til uterommet

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Lysstyring: De viktigste funksjonene

Dette er en reblog av et tidligere innlegg som jeg syns det fremdeles er verdt å lese. Lysstyring er mer aktuelt enn noensinne og flere belysningsleverandører kommer nå også med «lysstyring light», altså enkle  LED-systemer som ikke krever full omlegging av det elektriske systemet for å kunne styre lyset!

I løpet av våren 2016 vil det komme ny informasjon om dette på lystilditthus.no. 

 

Tips og råd for deg som vurderer lysstyring

Hvis du ønsker å ha mange lys-scener, og hvis du ønsker å gjenfinne en spesiell innstilling av lyset, trenger du et lysstyringssystem. Dette kan legges opp i forbindelse med bygging, men du kan også bruke trådløse styringssystemer som kan legges opp uten at vegger og himlinger må tas ned.

Trådløse system er gjerne dyrere i innkjøp, men de kan være rimeligere i installasjon. Din elektriker skal jo ikke legge så mye rør og dra så mye kabel!

Ønsker du å kunne styre lyset  stuelampen og spisebordslampen sammen, men separat fra resten av lyset du har, kan du få satt en trådløs enhet i de aktuelle lampene. Du får så montert en trådløs bryter på veggen (trenger ofte bare et batteri for å fungere – ingen hull i veggen eller ledninger som kryper oppover..) og lar den «snakke» med stuelampen og spisebordslampen. Du kan nå styre de to uavhengig av resten av lyset ditt. Veldig praktisk!

Til nybygg kan du vurdere et styringssystem – men husk at det koster og dette bør være noe du virkelig vil ha

Vil du kunne styre «alt» i huset ditt? Vil du helst fjernstyre tørketrommelen eller holder det med lyset? Er du nokså sikker på at du faktisk kommer til å bruke en rekke lys-scener? Kommer familien til å bruke dem?

Hvis det holder med lyset, så trenger du ikke en komplett smarthus-pakke. Da klarer du deg med enkel lysstyring. Uansett om du velger omfattende lysstyring eller et enkelt belysningskonsept, er dette funksjoner du kanskje kan ha glede av:

  • Bevegelses-sensor i boder, vaskerom og lignende areal: Når du kommer inn i vaskerommet med armene fulle av sengetøy, er det jo bare deilig å slippe å skru på lyset. I tillegg vet du at lyset skrur seg av igjen når du har gått ut.
  • Bevegelses-sensor  i kjellerkorridorer og andre gjennomgangsareal som har lite trafikk: Kjellere har ofte «kjellerpreg» om man liker det eller ei. Litt av dette preget kan bli borte med kraftig belysning, noe som igjen øker strømforbruket. Bruker du bevegelses-sensor  i enkelte kjellerrom, vet du at strømforbruket blir lavt uansett.  En sensor sørger jo for at lyset er avskrudd størsteparten av tiden – det betyr at du godt kan bruke mange watt når lyset står på – det blir likevel så lite.
  • Dagslys-sensor utendørs: Det er supert å ha utebelysning som skrur seg på når det blir mørkt og som tilsvarende skrur seg av når det blir lyst. Belysningen din er alltid på når du trenger den, og du bruker ikke strøm når det ikke er nødvendig. Du kan også bruke bevegelses-sensor ute, men du kan da oppleve at lyset skrus på når en katt går forbi.
  • Nattlys: Lag en lys-scene som heter «natt». Den kan bestå av noen få lyskilder bestykket med LED. Du har da litt ledelys i huset når noen (kanskje småbarn?) står opp om natten.
  • «Borte»: En lys-scene som skrur av alt det som bør være avskrudd når ingen er hjemme. Kan du trykke på «borte» når du låser deg ut om morgenen, er brann som følge av elektriske feil langt lavere enn ellers. I denne funksjonen bør du inkludere komfyr, kanskje hvitevarer (minus kjøl og frys..) og strykejern.
  • «Ferie»: Ferie-scenen består i at du lager et lengre scenario med flere lys-scener som følger hverandre over tid. En innbruddstyv som spaner i et område, vil kanskje legge merke til at lyset endrer seg fra en dag til en annen, og det er en viss sannsynlighet i at din bolig ikke blir satt øverst på innbruddslisten.
  • «Vask og rydd»: Alt lyset på full guffe! Praktisk, men kanskje ikke så pent.
  • «Fest:» Er du ivrig kan du lage mange fest-scener. Har du LED i RGB kan du lage en nyttårs-aften-scene med alle farger i full forvirring, og du kan lage en roligere, mer voksen lys-scene som passer i litt flere sammenhenger.
  • «Flerbruk»: Svært mange bruker sine rom til flere forskjellige funksjoner. Du kan godt planlegge lyset ditt slik at du kan ha en arbeidsbord-belysning over ditt spisebord i tillegg til det vanlige spisebordslyset. Dette krever i praksis at du har plassert mange nok lyskilder over bordet – eller kanskje du skal tenke litt på om du skal styre lampene dine gruppevis eller en og en. Det vil komme en egen post etter hvert om akkurat dette.

Til de fleste scenene ovenfor, kan du bruke svært enkle midler. «Borte» er kanskje ikke så lett å legge opp «analogt», altså med klassiske rør og kabler som alle møtes i nærheten av din inngangdør slik at du kan slå av alt.

«Ferie» vil også trenge et styringssystem. Går du for et styringssystem, være nøye på å gå gjennom hvordan endringer i lys-oppsettet skal gjøre FØR du handler. Enkelte system kan være tungvinne for mange, og det ender da med at styringssystemet ikke brukes. Og det er jo synd!

Du kan kontakte Lys til ditt hus for hjelp til planlegging av lys til blant annet bolig:)

 

 

 

 

 

 

 

 

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Lær om belysning del 3: Hardt lys og mykt lys

Helst bør du ha en blanding av hardt lys og mykt lys

Ja, vi snakker ofte om hardt lys eller mykt lys – men hva betyr disse betegnelsene egentlig?

Strengt tatt finnes det ikke klare og korrekte definisjoner på dette – men jeg skal i denne bloggposten forklare hva man som regel legger i disse begrepene:

Et hardt lys gir skygger med skarpt definerte kanter. Et mykt lys gir skygger med mer utydelige overganger mellom lys og skygge.

På en solrik dag er altså lyset hardt. Solen gir jo sylskarpe skygger.  På en overskyet dag er lyset mykt; da hender det til og med at vi nesten ikke ser skygger i det hele tatt.

Hvis været er overskyet og det liksom er grått i grått overalt, kan det være fristende å si at lyset er hardt, ettersom alt er så grått og trist. Men lyset er silkemykt; kanskje sier vi «hardt» fordi vi rett og slett ikke liker det gråaktige, myke lyset som i tillegg kanskje er litt for svakt.

Hardt lys

Vi bruker hardt lys når vi lager en spottbelysning. downlights som ikke er avblendet gir hardt lys, akkurat som solen. Andre lyskilder som gir hardt lys, er klare lyspærer – de vanlige som nå ikke lenger finnes i matt.

Glødetråden i en slik pære er så liten i forhold til omgivelsene den lyser på, at den danner harde skygger, akkurat slik solen gjør. Solen er kjempestor selvfølgelig, men den er så langt unna Jorden at den blir en «liten» lyskilde i forhold til våre omgivelser  – og skyggene blir dermed skarpe.

For å oppnå et hardt lys, må vi i praksis bruke direkte lys – det nytter ikke med reflektorer og indirekte belysning. Et eksempel på hardt lys som de fleste har erfaring med, er «fremover-blitz». Ditt mobilkamera kan blitze rett fremover når du tar bilde, og skyggene som dannes blir sylskarpe.

I det gamle Hollywood ble skuespillerinnene ofte lyssatt mykt for å gjøre dem maksimalt vakre. Marlene Dietrich var et unntak, strengt tatt fordi hun må ha hatt en meget pen og regelmessig hodeskalle:) – hun hadde et ansikt som tok lyset godt. Litt mørkeromsarbeid er nok gjort på bildet nedenunder, men av skyggen under nesen hennes ser man at lyssettingen var hard.

Mykt lys

Mykt lys kan vi skape på flere måter. Hvis vi har en downlight f.eks, kan vi sette et opalt glass foran (opalt = frostet). Lyset blir da dispergert, altså spredd, til alle kanter.

Spredningen fører til at den enkelte lysstråle ikke lenger er parallell med de andre lysstrålene og skyggene blir uklare. Disse uklare skyggene fører til at et aldrende ansikt fremstår som mindre markert; rynker blir så å si fylt igjen  med lys og med litt flaks ser man bedre ut enn i en hard belysning.

Spredning kan du altså få ved hjelp av et opalt (frostet) filter. Du kan også oppnå spredning ved refleksjon.

Når solen slår inn i en hvit husvegg, reflekteres sollyset og kastes tilbake – la oss si til din sittebenk.

Hadde husveggen din vært glatt som et speil, ville det reflekterte lyset vært like sylskarpt som det innfallende sollyset ettersom refleksjonen da ville være perfekt. Men husvegger har sine skavanker, og når det innfallende lyset blir reflektert, vil det sprette litt i alle retninger – i hvert fall til en viss grad – og du får spredning nok en gang. Reflektert lys er nesten alltid mykt.

Hvis du har et foto-apparat som lar seg styre blitzen i taket når du tar bilde, blir blitzen din mindre hard enn ellers. Blitzen treffer den hvite himlingen din, og blir reflektert ned på motivet. Ettersom himlingen din ikke er et speil (det må vi nesten regne med at den ikke er:)), spretter lyset til dels i alle retninger når det reflekteres og rynker i trøtte ansikter syns muligens mindre…

Bør jeg ha hardt lys eller mykt lys hjemme hos meg?

Jeg tenker du bør ha begge deler. De fleste har begge deler også, i hvert fall til en viss grad.

Har du utelukkende spotter/downlights i et rom, har du kun hardt lys i utgangspunktet. Hvis spottene dine er rettet mot hvite vegger, vil lyset bli reflektert og kastet ut i rommet – og dette reflekterte lyset er mykere enn spottlyset. Hardt lys lager høylys – slik som når solen avtegner et vindu i lys på gulvet ditt, men du får også dunkle hjørner. Dunkle hjørner gir deg igjen kontrast – noe som kan være veldig bra. Men – du kan også faktisk ende opp med følelsen av at det mangler lys hos deg, selv om du har svært lyse felt her og der.

Hvis du utelukkende har taklamper med opalt glass i et rom, har du kun mykt lys. Du unngår de mørke krokene du kanskje hadde fått med hardt lys. Men nå har du i stedet fått en gråværsdag inne hos deg. Alt er jo likt. Nesten ingen skygger og i hvert fall ingen høylys. Ingen følelse av sol eller det som solen bringer med seg av punch og energi. Med et mykt lys som du har nå, skal interiøret ditt alene stå for all estetikken uten drahjelp fra belysningen, akkurat som høstlyngen i tåkeheimen. Det kan bli fint, men det er ikke sikkert.

Ja takk, begge deler!

Med en kombinasjon av hardt og mykt lys kan du kontrollere kontrasten i ditt rom. Det harde lyset gir deg de kraftige solglimtene du trenger for å trives, altså kontrast. Det myke lyset gir deg nivå – det fyller inn mørke kroker. I praksis betyr dette at du kanskje ikke skal ha kun downlights hjemme hos deg – men heller ikke kun de klassiske «taklampene» i hvitt glass – det som lyser litt i alle retninger.

Man snakker også ofte om kaldt og varmt lys – og disse begrepene blandes vilt og uhemmet med hardt og mykt lys 🙂 – neste post handler nettopp om kaldt og varmt lys – og Kelvin, noe som har blitt superaktuelt med inntoget av LED.

Usikker? Les om fordelene ved å få hjelp av lyskonsulent

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Lær om belysning del 2: Nivå og effekt

Øyet trenger nesten ikke noe i det hele tatt for å se – altså for å skjelne noe i mørket. Iris er da vidåpen.

Blikket tiltrekkes av lys og bevegelse. Så fort du tenner en fyrstikk i mørket utenfor hytta di, vil alle tilstedeværende se på den såfremt de ikke gjør en innsats for å unngå det. Når du tenner en fyrstikk utgjør den et tydelig høylys  og iris lukker seg, ellers ville du blitt blendet av flammen. Når iris lukkes fremstår fyrstikken som passe lys, men omgivelsene blir beksvarte. Du har på en måte tatt på deg solbriller. Det som var  nokså dunkelt er nå helt svart. Detaljene du skimtet i det dunkle er nå borte – bakgrunnen eller miljøet er borte.

Vi kan godt kalle dette mørket rundt deg for ««. Før du tente fyrstikken, skimtet du detaljer. Disse detaljene utgjør en setting eller et miljø selv om de i dette tilfellet var på kanten til å bli borte i mørket.  Hvis en sky drev vekk fra månen for eksempel, ville dette nivået heve seg akkurat så mye at du kunne se fjell og vidder i nattemørket. Når skyen driver vekk, dimmer du på sett og vis lyset opp; du får mer av det du allerede har.

I et bygg kan du sammenligne dette månelyset eller nivået med en grunnbelysning. Det kan være så enkelt som en taklampe på kjøkkenet. Selv om du har en taklampe, bør du ha benkebelysning – det er mange gode grunner til det – det kan jo være at du får lyset fra taklampen i ryggen når du står og vasker opp for eksempel.

Du har altså to lyskilder på kjøkkenet. Taklampen er nivået og benkebelysningen kan vi kalle effekten – og den er på en måte fyrstikken fra eksemplet over. Du kan bruke et nivå alene eller en alene, men det er greit å være bevisst på hvilke valg du tar.

Her  for eksempel. har du et bilde med bare effekt, intet nivå:

Hadde du hatt et nivå i tillegg, hadde du sett omgivelsene til hesten. Dette hadde kanskje endret oppmerksomheten til tilskueren, og det kan du jo like eller ikke like for dette bildet. En artig ting å tenke på er hvis omgivelsene er lite attraktive. Da kan det være en ide å lyssette hesten og glemme hele nivået.

I forrige innlegg snakket jeg om kontrast og at lys er additivt. Benkebelysningen og taklampen din vil addere seg, og her kommer det viktige: Blir den ene lyskilden mye sterkere enn den andre, overdøver den sterkeste lyskilden den svakeste. Det vil si at hvis du har et veldig sterkt lys i taket, så vil ikke benkebelysningen din synes en gang.

Dette er i bunn og grunn enkle prinsipper som alle kjenner. Men når du planlegger , kan det være at du glemmer dette.

Hvis du monterer belysning «overalt», vil de forskjellige lyseffektene slå hverandre ihjel. Du vil også få mindre kontrast – altså mest lys og lite mangel på lys. Du vil imidlertid få «mye lys» og det kan ha sine fordeler, men det blir ikke nødvendigvis pent.

La oss ta et nytt eksempel: Du henger et bilde på veggen og ønsker at det skal fremheves med lys. Hvis stuen din er veldig godt opplyst, altså har et høyt belysningsnivå, så må bildebelysningen din være svært kraftig. Hvis nivået kommer fra solen for eksempel, vil det i praksis være umulig å plassere en spott til bildebelysning som får gjort noe særlig utav seg  når solen står inn vinduet.

Vi kan også gå den andre veien – hva gjør vi hvis nivået er veldig svakt?

Er nivået veldig svakt og du skal belyse et bilde på veggen, så finn en spott som kan gi en riktig svak effekt – bare noe sterkere enn nivået. Det viktigste er at den står i forhold til nivået i rommet ditt. Øyet er tilpasningsdyktig – i hvert fall når man er ung – og kanskje kan det være riktig i ditt tilfelle at det ikke er så lyst.

Du skal riktignok huske på en ting: Dynamikk.

Du kan ha en kjeller som i seg selv er godt opplyst. Nivået er helt ok. Men – hvis du kommer løpende ned i kjelleren på en nydelig sommerdag, kommer du ned i kjelleren med en iris om forventer seg svært mye lys. Din kjeller vil da virke dunkel helt til øyet har tilpasset seg.

Hvis du bare har boder i kjelleren, er det kanskje upraktisk å måtte vente til øyet har omstilt seg før du ser noe, men har du boligareal i kjelleren, vil arealet ditt i tillegg fremstå som litt trist og mørkt. Dette er en god grunn til å holde nivået høyt i kjeller og andre dunkle oppholdsrom hvor det tross alt er en del trafikk.

Jeg kaller dette dynamikk, og mener med dette hvordan lyset i tilliggende rom fungerer over tid – altså hvordan det føles når man beveger seg fra rom til rom.

Arkitektonisk lys bygger volum med nivå og effekt. Disse to elementene må balanseres i forhold til hverandre.

Vi har nå diskutert kontrast, nivå og effekt i denne artikkelserien. Det neste innlegget skal handle om hardt og mykt lys – det kan du lese om her!

 

 

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Lær om belysning del 1: Kontrast

og mangel på lys – kontrast

Lys er et additivt bølge-fenomen. Maling er subtraktivt.

Når du blander forskjellige typer maling, oppstår en farge som er mørkere enn den lyseste fargen du startet med. Rødt og gult blir oransje, altså mørkere enn gult. Oransje og mørkeblå blir en bruntone som er mørkere enn oransje og så videre. Teoretisk sett skal vi ende i sort når vi blander alle farger. Dette kalles subtraktiv blanding.

Når du blander flere lyskilder, får du alltid mer enn det du hadde. Legger du rødt lys til grønt lys, får du faktisk gult lys – og du får mer lys enn du hadde opprinnelig. Det blir lysere og dette kalles additiv blanding. Vi legger til lys.

For å oppnå god , er vi nesten alltid avhengig av kontrast, altså forskjell mellom høylys og skygge. Hva er det som gjør eggene nedenfor til egg og ikke hvite papir-ovaler? Jo, det er lysets kontrast – og her er den ikke stor engang, men vi ser forskjell på høylys og skygge, og vi oppfatter at eggene er tredimensjonale. Vi aner også eggeskallenes tekstur.  Kontrast bygger volum.

Kunstmalere gjennom tidene har ofte søkt etter å skape illusjonen av tre dimensjoner i sine motiver. De har ønsket å bygge volum på en flate og det har de ofte gjort gjennom kontrasten mellom lys og skygge.

Nedenfor ser du et lite galleri som viser hvordan kunstnere har jobbet med lys for å skape volum.

La oss se litt nærmere på det første bildet, er interiør av Rembrandt. Dette forestiller tydeligvis et rom med et vindu til venstre og en vindeltrapp til høyre. Vi ser best området rundt vinduet hvor dagslyset slipper inn. Forgrunnen er obskur, hjørnene i rommet er dunkle og det er umulig å se hvor trappen leder hen.

 

Dette skaper en spenning i bildet i og med at vi ikke vet alt om rommet og de tilstedeværende. Det skaper også en stemning. Vi kan kalle den stemningen mye forskjellig – den er fredfull, den er dyster, den er sober og så videre. Kanskje du ikke liker stemningen. Men det er i hvert fall en stemning.

Se nå for deg dette interiøret med et kraftig lysrørarmatur i taket – en skikkelig skarp lagerbelysning hvor intet kan skjule seg. Et lysrørarmatur lyser i alle retninger med et kraftig, men godt dispergert lys. (Dispergert betyr her «spredd» – det som mange kaller «diffet» eller filtrert.)

Se også for deg at du står i rommet ved siden av Rembrandt og at du har tidenes hodelykt på deg. Hele interiøret er opplyst forfra.

I det siste tilfellet vil du kanskje klare å visualisere at interiøret ville bli flatt. Det er jo slik med hodelykt eller forsåvidt med blitz  at skyggene faller rett bak det du ser på eller den du fotograferer. Skyggene blir dermed borte og på sett og vis kan du få opplevelsen av liten kontrast selv om den kanskje egentlig er kjempestor.

For å bygge volum og dybde i et rom, trenger du kontrast.

Kontrast betyr at du har lys noen steder og mangel på lys noen andre steder.

I praksis betyr dette at du ikke bør ha like mye lys overalt hvis du er ute etter en god romfølelse i ditt bygg.

Ikke like mye lys overalt – det kan du unngå ved for eksempel ikke å pepre taket med  – og du kan unngå det ved ikke å montere et sterkt taklys midt i rommet.

Mangel på lys er like viktig som lys

I neste artikkel skal det handle om det vi kan kalle «nivå»   kontra effekt…. det leser du om her!

 

 

 

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Belysning og farger: Her er det ingen hvite rom – fvn.no

# I HJEMMET: Lysdesigneren og filmfotografen Marie Anisdahl er opptatt av hvordan virker sammen. Som filmfotograf vet hun at hvitt kan være problematisk. Det gnistrer ikke, det skaper ikke alltid så god romfølelse og det kaster lyset ut fra veggene slik at lyset ikke får en definert retning. Lys og stemning blir ofte flatt i hvite interiører. Det blir i verste fall som en gråværsdag på vidda, mener hun.
Her er en artikkel skrevet av Heidi Borud som handler om belysning og farger hjemme hos meg:) .

Hentet fra www.fvn.no

 

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Kontor med vindu gir bedre søvn – VG

 

.

JOBB VED ET VINDU: En fersk studie har sammenliknet søvnkvaliteten til de som jobber i nærheten av et vindu og de som ikke gjør det. Blir du eksponert for dagslys jevnlig i løpet av dagen, sover du mye bedre enn om du ikke gjør det, er konklusjonen. Foto: Frank May / NTB scanpix

Godt lys påvirker utvilsomt vår yte-evne og vår trivsel. Forskningsfunn tyder nå også på at mengden dagslys vi får påvirker vår  .

Ikke alle arbeidsplasser kan ha dagslys. Til en del arbeidsplasser blir ikke dagslys prioritert overhodet. Kjøpesentre er innlysende eksempler på dette. På mange kjøpesentre er det overhodet INGEN vinduer! Dette vil jeg påstå ikke er til fordel for hverken ansatte eller kunder – men det er interessant med tanke på antall hyllemeter man får inn i senteret.  Man kan spørre seg om hvor «riktig» denne tankegangen er…

Les hele VG-artikkelen her.

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Belysning i Oslo og andre storbyer, smått og stort

til ditt hus planlegger for privatpersoner, næringskunder og det offentlige over hele Norge.

Privatpersoner, borettslag og sameier: Finn konkret informasjon om planer og priser her

Uansett hvor du bor, trenger du selvsagt lys. Behovene for innendørsbelysning er nokså like over hele landet, selv om det er mørkere i Nord-Norge. Behovet for utendørsbelysning varierer imidlertid nokså kraftig – og da er det ikke bare på grunn av variasjon i det naturlige lyset.

Tenk deg at du befinner deg en vinternatt i en tett skog. Ingen stjerne på himmelen. Ingen måne. Det er helt mørkt. Du tenner en fyrstikk for å lese historien bak på Kvikklunsjen din. Fyrstikken lyser flott opp – du leser teksten godt og du ser kanskje til og med gjenskinn fra fyrstikken i snøen på bakken. Lyset fra fyrstikken nådde langt.

Hvis du syns det er dunkelt i stuen din eller ute i gata i akkurat din by, så hjelper sannsynligvis ikke en tent fyrstikk. Dette er på grunn av strølyset eller det til enhver tid eksisterende lyset i din stue eller i din gate.

Tidligere hadde jeg en nabo med en nokså voldsom utendørsbelysning. Deres lamper lyste over deres tomt, over gaten, over inngangspartiet mitt, inn i og gjennom leiligheten min, over terrassen min og til slutt endte dette strølyset i et epletre. Det kaller jeg strølys 🙂 –  eller «sølelys», altså lys som er der hvor vi ikke vil ha det.

Bor du i Oslo eller i en annen storby, vil det alltid være strølys i atmosfæren. En fyrstikk kan aldri lyse opp der som den kan i de dype skoger. På landet trenger du lite lys. I storbyen trenger du mye.

Ja, på sett og vis er det slik at mye trenger mer. Hvis du ønsker deg en spesiell lyseffekt, vil du trenger MER for å oppnå den i en storby enn på landet. Og vice versa – har du et småbruk langt uti ingenmannsland, trenger du nesten ingenting for å oppnå samme effekt.

Pussige greier.

I denne sammenhengen er det landet som vinner over byen: Lite skal til for å oppnå et resultat. I byen må du bruke mer strøm i et miljø som allerede kanskje lider under lysforurensning…

Lys til ditt hus planlegger belysning til alle typer bygg og uterom.

 

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone
Ingen liker blending - men det kan unngås.

10 ting du bør vite om blending i hjemmet

Tips 1: Velg deg ut de viktigste aksene i rommene dine

Om det gjelder blending eller generelt, velg deg ut det som er viktigst for deg i rommene dine. Er det kanskje slik at alt bør se optimalt ut når man sitter til bords i spisestuen heller enn når man står i døråpningen? Eller vektlegger du et optimalt førsteinntrykk når man kommer inn døren?

Tips 2: Kan du se lampen, kan lampen se deg

Når du sitter med plantegninger og vurderer hvor du skal plassere belysningen din – husk det enkle prinsipp at lampen ser deg hvis du ser den. Hvis du for eksempel plasserer belysning slik at den kommer i sitt synsfelt når du sitter i sofaen og ser på tv – da er det en fysisk mulighet at du blir blendet av lampen, men det er ikke sikkert at du vil bli det.

Tips 3: En lampe i synsfeltet ditt fører ikke nødvendigvis til blending

Man kan bli for fokusert på blending når man planlegger belysning. En lyskilde langt til siden eller høyt opp i synsfeltet vil ikke oppfattes som ubehagelig av de fleste mennesker med normalt syn.

Tips 4: Unngå å plassere skarp belysning i hodehøyde, spesielt rundt sitteplasser

Hvis en skarp lyskilde står rett bak dataskjermen din for eksempel, vil du merke en ubehagelig blending etter en stund.

Tips 5: Bruk opptrukne downlights.

Det finnes mange downlights som er trukket opp i himlingen. Disse kan kun lyse rett ned eller de kan eventuelt vinkles litt. Disse downlightene er laget slik for at de skal være så usynlige som mulig – nærmest som hull i taket som slipper inn lys.

Tips 6: Bruk downlights i sorte bokser

En del downlights kommer i innfellingsbokser rett fra fabrikk. Disse kommer ofte i flere farger. Velger du sort innfellingsboks, blir blendingen mindre.

Tips 7: Vurder lyskilden i lampene dine

Noen lyskilder blender mer eller kanskje mindre enn andre. Den minst blendende lyskilden jeg kjenner til som er i vanlig bruk, er den som kalles QR111 eller AR111. Den fungerer som en tannlegelampe og lyser skarpt i en retning med minimal blending i alle andre retninger. Anbefales.

Tips 8: Vær varsom med LED

Ikke all LED blender, men har du LED-dioder i dagen, altså uten et opalt glass eller lignende foran, er diodene så lyssterke at det er fare for blending. Velger du QR111/AR111-lyskilder, skal du være klare over at det finnes en drøss typer på markedet, og noen av disse er overhodet ikke som tannlegelamper – de lyser illsint og blender absolutt. Heldigvis finnes det «ekte vare» også, hvor LED-dioden reflekteres slik som den skal og blendingen er svært liten.

Tips 9: En del belysning kommer med diverse ekstra-utstyr

En del downlights og andre lamper kommer med mulighet for avblending. Det kan være ringer du skrur på, gitter som legges foran eller opale filtre. Disse kan eventuelt etterbestilles ved behov.

Tips 10: Husk dimming og bruk av lys-scener

Når du planlegger belysning og du ser at du ikke kommer unna noe blending i enkelte situasjoner, kan du lage lys-scener  for å bøte på situasjonen. Hvis det er slik at din entre-belysning blender deg når du sitter tilbords, kan du lage en lys-scene som heter «tilbords» hvor entre-belysningen er dimmet ned eller slukket. På den måten endrer du lyset noe  ettersom hvordan du bruker rommene dine. Det er fullt gjørbart så lenge du ikke trenger en bråte lys-scener for å komme deg gjennom dagen:)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Sider

Lær om belysning

Lær om belysning – en artikkelserie om boliglys og annet lys

Det er cirka 135 år siden Thomas Alva Edison utviklet en elektrisk lyspære som var kommersielt gangbar – og gasslamper og stearinlys måtte gi tapt litt etter litt. Den første elektriske belysningen var enkel og bestod ofte i at man la strøm til tidligere gass-armaturer eller til lysekroner som inntil da var brukt med stearinlys.

Historisk sett kommer vår belysningskultur fra helt andre tider med helt andre tekniske og økonomiske begrensninger enn hva vi har i dag. Belysning i vår tid er begrepsmessig nærmere elektronikk enn elektrisitet – belysning er «high-tech» og  belysningsprodukter kan sammenlignes med dataprodukter.


Produktinnovasjon skjer ofte uten at oppfinneren har full innsikt i fremtidig bruk av det aktuelle produktet.  Ny bruk oppstår når mange mennesker får tilgang til ny teknologi.

Der er vi nå. Markedet flommer over av ny teknologi og nye produkter. Vi trenger å videreutvikle vår belysningskultur.


Om vi bruker et high-tech styringssystem eller selv de enkleste lamper, er grunnprinsippene for god belysning de samme.

For at du skal kunne belyse ditt hjem eller ditt hva det nå skulle være, skriver jeg i disse dager en artikkelserie som starter med the basics og som gradvis blir mer og mer konkret. Hvis du følger artikkelserien, er det nok en viss sannsynlighet for at du føler deg mer kompetent med tanke på belysning enn før. Det er i hvert fall målet.

Lær om belysning:

RGB farget lys

Lær om belysning, del 5: Farger og lys er to sider av samme sak

Det brukes mye hvitt og grått i Norge. I forbindelse med utarbeidelse av belysningsplaner, hender det at kunder spør om de ikke bør bruke farget lys for å få et varmt og innbydende hjem. Det kan jo være at dette kan være løsningen for akkurat den kunden, men før man setter i gang med rødt […]

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Lær om belysning del 3: Hardt lys og mykt lys

Ja, vi snakker ofte om hardt lys eller mykt lys – men hva betyr disse betegnelsene egentlig? Strengt tatt finnes det ikke klare og korrekte definisjoner på dette – men jeg skal i denne bloggposten forklare hva man som regel legger i disse begrepene: På en solrik dag er altså lyset hardt. Solen gir jo sylskarpe […]

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Lær om belysning del 2: Nivå og effekt

Øyet trenger nesten ikke noe #lys i det hele tatt for å se – altså for å skjelne noe i mørket. Iris er da vidåpen. Blikket tiltrekkes av lys og bevegelse. Så fort du tenner en fyrstikk i mørket utenfor hytta di, vil alle tilstedeværende se på den såfremt de ikke gjør en innsats for å […]

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Lær om belysning del 1: Kontrast

Lys er et additivt bølge-fenomen. Maling er subtraktivt. Når du blander forskjellige typer maling, oppstår en farge som er mørkere enn den lyseste fargen du startet med. Rødt og gult blir oransje, altså mørkere enn gult. Oransje og mørkeblå blir en bruntone som er mørkere enn oransje og så videre. Teoretisk sett skal vi ende […]

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone
Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Stålamper til uterommet

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Lysstyring: De viktigste funksjonene

Dette er en reblog av et tidligere innlegg som jeg syns det fremdeles er verdt å lese. Lysstyring er mer aktuelt enn noensinne og flere belysningsleverandører kommer nå også med «lysstyring light», altså enkle  LED-systemer som ikke krever full omlegging av det elektriske systemet for å kunne styre lyset! I løpet av våren 2016 vil […]

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Lær om belysning del 3: Hardt lys og mykt lys

Ja, vi snakker ofte om hardt lys eller mykt lys – men hva betyr disse betegnelsene egentlig? Strengt tatt finnes det ikke klare og korrekte definisjoner på dette – men jeg skal i denne bloggposten forklare hva man som regel legger i disse begrepene: På en solrik dag er altså lyset hardt. Solen gir jo sylskarpe […]

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Lær om belysning del 2: Nivå og effekt

Øyet trenger nesten ikke noe #lys i det hele tatt for å se – altså for å skjelne noe i mørket. Iris er da vidåpen. Blikket tiltrekkes av lys og bevegelse. Så fort du tenner en fyrstikk i mørket utenfor hytta di, vil alle tilstedeværende se på den såfremt de ikke gjør en innsats for å […]

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Lær om belysning

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Lær om belysning del 1: Kontrast

Lys er et additivt bølge-fenomen. Maling er subtraktivt. Når du blander forskjellige typer maling, oppstår en farge som er mørkere enn den lyseste fargen du startet med. Rødt og gult blir oransje, altså mørkere enn gult. Oransje og mørkeblå blir en bruntone som er mørkere enn oransje og så videre. Teoretisk sett skal vi ende […]

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Belysning og farger: Her er det ingen hvite rom – fvn.no

##farger I HJEMMET: Lysdesigneren og filmfotografen Marie Anisdahl er opptatt av hvordan #belysning og farger virker sammen. Som filmfotograf vet hun at hvitt kan være problematisk. Det gnistrer ikke, det skaper ikke alltid så god romfølelse og det kaster lyset ut fra veggene slik at lyset ikke får en definert retning. Lys og stemning blir […]

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Kontor med vindu gir bedre søvn – VG

  . JOBB VED ET VINDU: En fersk studie har sammenliknet søvnkvaliteten til de som jobber i nærheten av et vindu og de som ikke gjør det. Blir du eksponert for dagslys jevnlig i løpet av dagen, sover du mye bedre enn om du ikke gjør det, er konklusjonen. Foto: Frank May / NTB scanpix […]

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Belysning i Oslo og andre storbyer, smått og stort

Privatpersoner, borettslag og sameier: Finn konkret informasjon om planer og priser her Uansett hvor du bor, trenger du selvsagt lys. Behovene for innendørsbelysning er nokså like over hele landet, selv om det er mørkere i Nord-Norge. Behovet for utendørsbelysning varierer imidlertid nokså kraftig – og da er det ikke bare på grunn av variasjon i […]

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone